publicerad: 2015
hemmahörighet
hemma|hör·ig·het
substantiv
~en ~er hemmahörande
| Singular | |
|---|---|
| en hemmahörighet | obestämd form |
| en hemmahörighets | obestämd form genitiv |
| hemmahörigheten | bestämd form |
| hemmahörighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hemmahörigheter | obestämd form |
| hemmahörigheters | obestämd form genitiv |
| hemmahörigheterna | bestämd form |
| hemmahörigheternas | bestämd form genitiv |


