publicerad: 2015
heretiker
heret·ik·er
[here´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ • kättare
| Singular | |
|---|---|
| en heretiker | obestämd form |
| en heretikers | obestämd form genitiv |
| heretikern | bestämd form |
| heretikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| heretiker | obestämd form |
| heretikers | obestämd form genitiv |
| heretikerna | bestämd form |
| heretikernas | bestämd form genitiv |


