publicerad: 2015
hermeneutiker
hermen·eut·ik·er
[‑ev´t‑]
substantiv
~n; pl. ~ hermeneutik
| Singular | |
|---|---|
| en hermeneutiker | obestämd form |
| en hermeneutikers | obestämd form genitiv |
| hermeneutikern | bestämd form |
| hermeneutikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hermeneutiker | obestämd form |
| hermeneutikers | obestämd form genitiv |
| hermeneutikerna | bestämd form |
| hermeneutikernas | bestämd form genitiv |


