publicerad: 2015
hetsighet
hets·ig·het
substantiv
~en ~er hetsig
| Singular | |
|---|---|
| en hetsighet | obestämd form |
| en hetsighets | obestämd form genitiv |
| hetsigheten | bestämd form |
| hetsighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hetsigheter | obestämd form |
| hetsigheters | obestämd form genitiv |
| hetsigheterna | bestämd form |
| hetsigheternas | bestämd form genitiv |


