publicerad: 2015
hittebarn
hitte|barn
substantiv
~et; pl. ~ • mest i äldre tid: upphittat barn utan kända föräldrar
| Singular | |
|---|---|
| ett hittebarn | obestämd form |
| ett hittebarns | obestämd form genitiv |
| hittebarnet | bestämd form |
| hittebarnets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hittebarn | obestämd form |
| hittebarns | obestämd form genitiv |
| hittebarnen | bestämd form |
| hittebarnens | bestämd form genitiv |


