publicerad: 2015
homilet
homil·et
[‑e´t]
substantiv
~en ~er • uttolkare av predikotext
| Singular | |
|---|---|
| en homilet | obestämd form |
| en homilets | obestämd form genitiv |
| homileten | bestämd form |
| homiletens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| homileter | obestämd form |
| homileters | obestämd form genitiv |
| homileterna | bestämd form |
| homileternas | bestämd form genitiv |


