publicerad: 2015
horunge
hor|unge
substantiv
~n ‑ungar • ensam utgångsrad överst el. ensam begynnelserad underst på en sida el. spalt
| Singular | |
|---|---|
| en horunge | obestämd form |
| en horunges | obestämd form genitiv |
| horungen | bestämd form |
| horungens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| horungar | obestämd form |
| horungars | obestämd form genitiv |
| horungarna | bestämd form |
| horungarnas | bestämd form genitiv |


