publicerad: 2015
husherre
hus|herre
substantiv
~n ‑herrar • jfr husfru
| Singular | |
|---|---|
| en husherre | obestämd form |
| en husherres | obestämd form genitiv |
| husherren | bestämd form |
| husherrens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| husherrar | obestämd form |
| husherrars | obestämd form genitiv |
| husherrarna | bestämd form |
| husherrarnas | bestämd form genitiv |


