publicerad: 2015
hypokonder
hypo·konder
[‑kån´der]
substantiv
~n hypokondrer • hypokondrisk person
| Singular | |
|---|---|
| en hypokonder | obestämd form |
| en hypokonders | obestämd form genitiv |
| hypokondern | bestämd form |
| hypokonderns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hypokondrer | obestämd form |
| hypokondrers | obestämd form genitiv |
| hypokondrerna | bestämd form |
| hypokondrernas | bestämd form genitiv |


