publicerad: 2015
häger
häger
[hä´ger]
substantiv
~n hägrar • en fågel
| Singular | |
|---|---|
| en häger | obestämd form |
| en hägers | obestämd form genitiv |
| hägern | bestämd form |
| hägerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hägrar | obestämd form |
| hägrars | obestämd form genitiv |
| hägrarna | bestämd form |
| hägrarnas | bestämd form genitiv |


