publicerad: 2015
hänförelse
hän|för·else
substantiv
~n ~r • förtjusning
| Singular | |
|---|---|
| en hänförelse | obestämd form |
| en hänförelses | obestämd form genitiv |
| hänförelsen | bestämd form |
| hänförelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| hänförelser | obestämd form |
| hänförelsers | obestämd form genitiv |
| hänförelserna | bestämd form |
| hänförelsernas | bestämd form genitiv |


