publicerad: 2015
härvel
härvel
substantiv
~n härvlar • haspel
| Singular | |
|---|---|
| en härvel | obestämd form |
| en härvels | obestämd form genitiv |
| härveln | bestämd form |
| härvelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| härvlar | obestämd form |
| härvlars | obestämd form genitiv |
| härvlarna | bestämd form |
| härvlarnas | bestämd form genitiv |


