publicerad: 2015
högmålsbrott
hög·måls|brott
substantiv
~et; pl. ~ • förräderi
| Singular | |
|---|---|
| ett högmålsbrott | obestämd form |
| ett högmålsbrotts | obestämd form genitiv |
| högmålsbrottet | bestämd form |
| högmålsbrottets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| högmålsbrott | obestämd form |
| högmålsbrotts | obestämd form genitiv |
| högmålsbrotten | bestämd form |
| högmålsbrottens | bestämd form genitiv |


