publicerad: 2015
högprioritera
hög|pri·or·it·era
verb
~de ~t • till 1hög 3: en högprioriterad fråga
| Finita former | |
|---|---|
| högprioriterar | presens aktiv |
| högprioriteras | presens passiv |
| högprioriterade | preteritum aktiv |
| högprioriterades | preteritum passiv |
| högprioritera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att högprioritera | infinitiv aktiv |
| att högprioriteras | infinitiv passiv |
| har/hade högprioriterat | supinum aktiv |
| har/hade högprioriterats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| högprioriterande | |
| Perfekt particip | |
| en högprioriterad + substantiv | |
| ett högprioriterat + substantiv | |
| den/det/de högprioriterade + substantiv | |


