publicerad: 2015
högspråk
hög|språk
substantiv
~et; pl. ~ • ⟨åld.⟩ riksspråk
| Singular | |
|---|---|
| ett högspråk | obestämd form |
| ett högspråks | obestämd form genitiv |
| högspråket | bestämd form |
| högspråkets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| högspråk | obestämd form |
| högspråks | obestämd form genitiv |
| högspråken | bestämd form |
| högspråkens | bestämd form genitiv |


