publicerad: 2015
idépolitiker
idé|pol·it·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ idépolitik
| Singular | |
|---|---|
| en idépolitiker | obestämd form |
| en idépolitikers | obestämd form genitiv |
| idépolitikern | bestämd form |
| idépolitikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| idépolitiker | obestämd form |
| idépolitikers | obestämd form genitiv |
| idépolitikerna | bestämd form |
| idépolitikernas | bestämd form genitiv |


