publicerad: 2015
illvillighet
ill|vill·ig·het
substantiv
~en ~er illvillig
| Singular | |
|---|---|
| en illvillighet | obestämd form |
| en illvillighets | obestämd form genitiv |
| illvilligheten | bestämd form |
| illvillighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| illvilligheter | obestämd form |
| illvilligheters | obestämd form genitiv |
| illvilligheterna | bestämd form |
| illvilligheternas | bestämd form genitiv |


