publicerad: 2015
immunitet
im·mun·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en • oemottaglighet för smitta; juridisk okränkbarhet
| Singular | |
|---|---|
| en immunitet | obestämd form |
| en immunitets | obestämd form genitiv |
| immuniteten | bestämd form |
| immunitetens | bestämd form genitiv |


