publicerad: 2015
impotens
im·pot·ens
[‑en´s]
substantiv
~en • oförmåga hos man att genomföra samlag
| Singular | |
|---|---|
| en impotens | obestämd form |
| en impotens | obestämd form genitiv |
| impotensen | bestämd form |
| impotensens | bestämd form genitiv |


