publicerad: 2015
indeterminist
in·de·term·in·ist
[‑is´t]
substantiv
~en ~er indeterminism
| Singular | |
|---|---|
| en indeterminist | obestämd form |
| en indeterminists | obestämd form genitiv |
| indeterministen | bestämd form |
| indeterministens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| indeterminister | obestämd form |
| indeterministers | obestämd form genitiv |
| indeterministerna | bestämd form |
| indeterministernas | bestämd form genitiv |


