publicerad: 2015
indiskretion
in·dis·kret·ion
substantiv
~en ~er • bristande takt, taktlöshet
| Singular | |
|---|---|
| en indiskretion | obestämd form |
| en indiskretions | obestämd form genitiv |
| indiskretionen | bestämd form |
| indiskretionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| indiskretioner | obestämd form |
| indiskretioners | obestämd form genitiv |
| indiskretionerna | bestämd form |
| indiskretionernas | bestämd form genitiv |


