publicerad: 2015
individ
in·di·vid
[‑vi´d]
substantiv
~en ~er • enskild varelse el. växt; enskilt exemplar
| Singular | |
|---|---|
| en individ | obestämd form |
| en individs | obestämd form genitiv |
| individen | bestämd form |
| individens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| individer | obestämd form |
| individers | obestämd form genitiv |
| individerna | bestämd form |
| individernas | bestämd form genitiv |


