publicerad: 2015
ingenium
in·geni·um
[‑je´ni‑]
substantiv
ingeniet ingenier • förstånd, begåvning
| Singular | |
|---|---|
| ett ingenium | obestämd form |
| ett ingeniums | obestämd form genitiv |
| ingeniet | bestämd form |
| ingeniets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ingenier | obestämd form |
| ingeniers | obestämd form genitiv |
| ingenierna | bestämd form |
| ingeniernas | bestämd form genitiv |


