publicerad: 2015
innovatör
in·nov·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • till innovation
| Singular | |
|---|---|
| en innovatör | obestämd form |
| en innovatörs | obestämd form genitiv |
| innovatören | bestämd form |
| innovatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| innovatörer | obestämd form |
| innovatörers | obestämd form genitiv |
| innovatörerna | bestämd form |
| innovatörernas | bestämd form genitiv |


