publicerad: 2015
inseminering
in·sem·in·er·ing
substantiv
~en ~ar inseminera
| Singular | |
|---|---|
| en inseminering | obestämd form |
| en inseminerings | obestämd form genitiv |
| insemineringen | bestämd form |
| insemineringens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| insemineringar | obestämd form |
| insemineringars | obestämd form genitiv |
| insemineringarna | bestämd form |
| insemineringarnas | bestämd form genitiv |


