publicerad: 2015
insurgent
in·surg·ent
[‑surgen´t]
substantiv
~en ~er • rebell, upprorsman
| Singular | |
|---|---|
| en insurgent | obestämd form |
| en insurgents | obestämd form genitiv |
| insurgenten | bestämd form |
| insurgentens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| insurgenter | obestämd form |
| insurgenters | obestämd form genitiv |
| insurgenterna | bestämd form |
| insurgenternas | bestämd form genitiv |


