publicerad: 2015
intervjuare
inter·vju·are
[‑vju´‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. intervjuarna intervjua
| Singular | |
|---|---|
| en intervjuare | obestämd form |
| en intervjuares | obestämd form genitiv |
| intervjuaren | bestämd form |
| intervjuarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| intervjuare | obestämd form |
| intervjuares | obestämd form genitiv |
| intervjuarna | bestämd form |
| intervjuarnas | bestämd form genitiv |


