publicerad: 2015
intighet
int·ig·het
substantiv
~en ~er • meningslöshet, tomhet
| Singular | |
|---|---|
| en intighet | obestämd form |
| en intighets | obestämd form genitiv |
| intigheten | bestämd form |
| intighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| intigheter | obestämd form |
| intigheters | obestämd form genitiv |
| intigheterna | bestämd form |
| intigheternas | bestämd form genitiv |


