publicerad: 2015
inveckling
in|veckl·ing
substantiv
~en ~ar inveckla
| Singular | |
|---|---|
| en inveckling | obestämd form |
| en invecklings | obestämd form genitiv |
| invecklingen | bestämd form |
| invecklingens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| invecklingar | obestämd form |
| invecklingars | obestämd form genitiv |
| invecklingarna | bestämd form |
| invecklingarnas | bestämd form genitiv |


