publicerad: 2015
investitur
in·vest·it·ur
[‑u´r]
substantiv
~en • i äldre tid: insättning i påveämbete
| Singular | |
|---|---|
| en investitur | obestämd form |
| en investiturs | obestämd form genitiv |
| investituren | bestämd form |
| investiturens | bestämd form genitiv |


