publicerad: 2015
invärtesläkare
in·värt·es|läk·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑läkarna invärtes läkare
| Singular | |
|---|---|
| en invärtesläkare | obestämd form |
| en invärtesläkares | obestämd form genitiv |
| invärtesläkaren | bestämd form |
| invärtesläkarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| invärtesläkare | obestämd form |
| invärtesläkares | obestämd form genitiv |
| invärtesläkarna | bestämd form |
| invärtesläkarnas | bestämd form genitiv |


