publicerad: 2015
ivrare
ivr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ivrarna ivra
| Singular | |
|---|---|
| en ivrare | obestämd form |
| en ivrares | obestämd form genitiv |
| ivraren | bestämd form |
| ivrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| ivrare | obestämd form |
| ivrares | obestämd form genitiv |
| ivrarna | bestämd form |
| ivrarnas | bestämd form genitiv |


