publicerad: 2015
jargong
jarg·ong
[∫argåŋ´]
substantiv
~en ~er • språk typiskt för en yrkesgrupp; stereotypt uttryckssätt
| Singular | |
|---|---|
| en jargong | obestämd form |
| en jargongs | obestämd form genitiv |
| jargongen | bestämd form |
| jargongens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| jargonger | obestämd form |
| jargongers | obestämd form genitiv |
| jargongerna | bestämd form |
| jargongernas | bestämd form genitiv |


