publicerad: 2015
kanonjär
kan·onj·är
el. kan·oni·är
[‑ä´r]
substantiv
~en ~er • artillerist
| Singular | |
|---|---|
| en kanonjär (en kanoniär) | obestämd form |
| en kanonjärs (en kanoniärs) | obestämd form genitiv |
| kanonjären (kanoniären) | bestämd form |
| kanonjärens (kanoniärens) | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kanonjärer (kanoniärer) | obestämd form |
| kanonjärers (kanoniärers) | obestämd form genitiv |
| kanonjärerna (kanoniärerna) | bestämd form |
| kanonjärernas (kanoniärernas) | bestämd form genitiv |


