publicerad: 2015
kansler
kansl·er
[kan´sler]
substantiv
~n ~er [‑ä´rer] • titel för vissa höga ämbetsmän; förbundskansler
| Singular | |
|---|---|
| en kansler | obestämd form |
| en kanslers | obestämd form genitiv |
| kanslern | bestämd form |
| kanslerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kanslerer | obestämd form |
| kanslerers | obestämd form genitiv |
| kanslererna | bestämd form |
| kanslerernas | bestämd form genitiv |


