publicerad: 2015
karelare
karel·are
[kare`l‑]
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. karelarna • mansperson från Karelen
| Singular | |
|---|---|
| en karelare | obestämd form |
| en karelares | obestämd form genitiv |
| karelaren | bestämd form |
| karelarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| karelare | obestämd form |
| karelares | obestämd form genitiv |
| karelarna | bestämd form |
| karelarnas | bestämd form genitiv |


