publicerad: 2015
kartoffel
kartoffel
[kartåf´el]
substantiv
~n kartoffler • mest i pl.; ⟨prov.⟩ potatis
| Singular | |
|---|---|
| en kartoffel | obestämd form |
| en kartoffels | obestämd form genitiv |
| kartoffeln | bestämd form |
| kartoffelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kartoffler | obestämd form |
| kartofflers | obestämd form genitiv |
| kartofflerna | bestämd form |
| kartofflernas | bestämd form genitiv |


