publicerad: 2015
kbt
kbt
el. KBT
[kåbete´]
oböjligt substantiv
• kognitiv beteendeterapi (en form av psykoterapi)
| Singular | |
|---|---|
| en kbt (en KBT) | obestämd form |
| en kbt:s (en KBT:s) | obestämd form genitiv |


