publicerad: 2015
kemiker
kem·ik·er
[çe´m‑]
substantiv
~n; pl. ~ kemi
| Singular | |
|---|---|
| en kemiker | obestämd form |
| en kemikers | obestämd form genitiv |
| kemikern | bestämd form |
| kemikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kemiker | obestämd form |
| kemikers | obestämd form genitiv |
| kemikerna | bestämd form |
| kemikernas | bestämd form genitiv |


