publicerad: 2015
kex
kex
[kek´s el. çek´s]
substantiv
~et; pl. ~ • torr kaka av ojäst deg
| Singular | |
|---|---|
| ett kex | obestämd form |
| ett kex | obestämd form genitiv |
| kexet | bestämd form |
| kexets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kex | obestämd form |
| kex | obestämd form genitiv |
| kexen | bestämd form |
| kexens | bestämd form genitiv |


