publicerad: 2015
kis
1kis
[çi´s]
substantiv
~en ~er • ett ofta svavelhaltigt mineral
| Singular | |
|---|---|
| en kis | obestämd form |
| en kis | obestämd form genitiv |
| kisen | bestämd form |
| kisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kiser | obestämd form |
| kisers | obestämd form genitiv |
| kiserna | bestämd form |
| kisernas | bestämd form genitiv |
2kis
[ki´s]
substantiv
~en ~ar • ⟨vard.⟩ pojke
| Singular | |
|---|---|
| en kis | obestämd form |
| en kis | obestämd form genitiv |
| kisen | bestämd form |
| kisens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kisar | obestämd form |
| kisars | obestämd form genitiv |
| kisarna | bestämd form |
| kisarnas | bestämd form genitiv |
3kis
[çi´s]
substantiv
~et • till kisa
| Singular | |
|---|---|
| ett kis | obestämd form |
| ett kis | obestämd form genitiv |
| kiset | bestämd form |
| kisets | bestämd form genitiv |


