publicerad: 2015
kliniker
klin·ik·er
[kli´n‑]
substantiv
~n; pl. ~ • kliniskt verksam person
| Singular | |
|---|---|
| en kliniker | obestämd form |
| en klinikers | obestämd form genitiv |
| klinikern | bestämd form |
| klinikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kliniker | obestämd form |
| klinikers | obestämd form genitiv |
| klinikerna | bestämd form |
| klinikernas | bestämd form genitiv |


