publicerad: 2015
klokskap
klok·skap
substantiv
~en ~er • överklokhet
| Singular | |
|---|---|
| en klokskap | obestämd form |
| en klokskaps | obestämd form genitiv |
| klokskapen | bestämd form |
| klokskapens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klokskaper | obestämd form |
| klokskapers | obestämd form genitiv |
| klokskaperna | bestämd form |
| klokskapernas | bestämd form genitiv |


