publicerad: 2015
klorat
klor·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~er el. ~ • salt av klorsyra
| Singular | |
|---|---|
| ett klorat | obestämd form |
| ett klorats | obestämd form genitiv |
| kloratet | bestämd form |
| kloratets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klorater (klorat) | obestämd form |
| kloraters (klorats) | obestämd form genitiv |
| kloraterna (kloraten) | bestämd form |
| kloraternas (kloratens) | bestämd form genitiv |


