publicerad: 2015
klättrare
klättr·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. klättrarna • äv. bildl. karriärist
| Singular | |
|---|---|
| en klättrare | obestämd form |
| en klättrares | obestämd form genitiv |
| klättraren | bestämd form |
| klättrarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| klättrare | obestämd form |
| klättrares | obestämd form genitiv |
| klättrarna | bestämd form |
| klättrarnas | bestämd form genitiv |


