publicerad: 2015
knepighet
knep·ig·het
substantiv
~en ~er • till knepig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en knepighet | obestämd form |
| en knepighets | obestämd form genitiv |
| knepigheten | bestämd form |
| knepighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knepigheter | obestämd form |
| knepigheters | obestämd form genitiv |
| knepigheterna | bestämd form |
| knepigheternas | bestämd form genitiv |


