publicerad: 2015
knölighet
knöl·ig·het
substantiv
~en ~er knölig
| Singular | |
|---|---|
| en knölighet | obestämd form |
| en knölighets | obestämd form genitiv |
| knöligheten | bestämd form |
| knölighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| knöligheter | obestämd form |
| knöligheters | obestämd form genitiv |
| knöligheterna | bestämd form |
| knöligheternas | bestämd form genitiv |


