publicerad: 2015
kolfyndighet
kol|fynd·ig·het
substantiv
~en ~er 1kol fyndighet 1
| Singular | |
|---|---|
| en kolfyndighet | obestämd form |
| en kolfyndighets | obestämd form genitiv |
| kolfyndigheten | bestämd form |
| kolfyndighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolfyndigheter | obestämd form |
| kolfyndigheters | obestämd form genitiv |
| kolfyndigheterna | bestämd form |
| kolfyndigheternas | bestämd form genitiv |


