publicerad: 2015
kolonisatör
kol·on·is·at·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er kolonisera
| Singular | |
|---|---|
| en kolonisatör | obestämd form |
| en kolonisatörs | obestämd form genitiv |
| kolonisatören | bestämd form |
| kolonisatörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kolonisatörer | obestämd form |
| kolonisatörers | obestämd form genitiv |
| kolonisatörerna | bestämd form |
| kolonisatörernas | bestämd form genitiv |


