publicerad: 2015
kommunitet
kom·mun·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • religiöst samfund: en ekumenisk kommunitet
| Singular | |
|---|---|
| en kommunitet | obestämd form |
| en kommunitets | obestämd form genitiv |
| kommuniteten | bestämd form |
| kommunitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| kommuniteter | obestämd form |
| kommuniteters | obestämd form genitiv |
| kommuniteterna | bestämd form |
| kommuniteternas | bestämd form genitiv |


